Og det fortsetter tydeligvis..
Jeg synes dette friåret er vanskelig. Jeg ville egentlig ikke ha noe friår, men sånn gikk det til. Eksamen gikk til helvete, og jeg er jo ikke så strukturert så fikk ikke de beste karakterene.
Jeg vil studere. Venninner flytter ut og foreslår at jeg kan flytte ut. Flytte ut? Sånn som jeg er nå kan jeg ikke se for meg å bo unna foreldrene mine. Føler på det presset med at alt skal gå så greit, fra vgs til studier og jobb. Det er nok litt vanskeligere. Jeg synes i hvert fall det.
Folk sier også at jeg ikke skal bekymre meg, men det gjør jeg. Når jeg blir fortalt at jeg har et seriøst problem så bekymrer jeg meg. Men det er jo en person sin mening, jeg tror ikke jeg har et seriøst problem. Eller, det er ikke akkurat useriøst, men et gigantisk problem er det ikke. Jeg er bare ikke A4. Men det vil jeg ikke være heller.
Skrev dette uten å lese gjennom, bare tanker, og sikkert alt for personlig. men drit og dra. Jeg skriver det jeg vil, så får folk takle det.
2 påstander:
Hei!
Så det ble friår på deg. Det er vel ikke så ille? Ta ett år å tenke ordentlig over hva man vil. Bo hjemme, tjene og spare litt penger kommer jo også godt med;) Det er ikke nødvendig å stresse med utdannelsen. Selvsagt må man tenke litt over det, men det har du jo god tid til!
Gleder meg btw til vi sees i konfen til Vilde:)
SV: Hehe, ja, du bor hjemme, så du slipper å tenke på leie og mat, strøm osv ;) Men er jo fortsatt ikke gøy å være arbeidsledig, uansett om du bor for deg selv eller hjemme <3
Legg inn en kommentar